En investering i fremtiden
For barna er tiden i barnehagen er en investering i fremtiden. Langsiktig forskning viser at barnehagebarn står bedre rustet langt inn i voksenlivet med bedre lønn, mer utdanning og sikrere arbeid. Slik bidrar barnehagen til likere muligheter, særlig for vanskeligstilte barn. Barnehagens bidrag til sosial utjevning er godt dokumentert både i Norge og internasjonalt, og dette er et viktig forskningsområde nå og i årene fremover. Da er kvalifisert personell en forutsetning.
For i dag er barnehagen en sentral samfunnsinstitusjon med stor betydning for barn, småbarnsforeldre, lokalsamfunn, arbeidsliv og landets utvikling – både på kort og lang sikt. Dagens barnehager har et sammensatt og uttalt samfunnsmandat som slår fast at oppdraget dreier seg om både barns livsutfoldelse og læring – et frivillig første steg i barns utdanningsløp, en livsfase med egenverdi.
Det lille barnets oppvekstbetingelser er avgjørende for hvordan det store barnet senere vil møte og erkjenne verden;
- med lyst, lidenskap og nysgjerrighet, eller
- med usikkerhet og tvil om egne muligheter og evner.
Å være lærer i barnehagen
Vi skal legge til rette for en forskende tilnærming til livet. Trygghet på seg selv gir grunnlag for nysgjerrighet og åpenhet til livet og til andre. Livslang læring forutsetter læringsglede - en aktiv tilnærming til læring. En forskende tilnærming er derfor nyttig på flere områder i livet - både som hjelp til å skape og ivareta sosiale relasjoner og bygge selvbilde, og som redskap for ren faglig kunnskap.
Men barn må ha hjelp i sine forskende prosesser. De må ha bistand og støtte for å kunne kategorisere, reflektere, filosofere, fantasere, systematisere og ordne kunnskap - og dette er det pedagogens rolle å bidra med.
(høgskolelektor Emilie Foyn-Bruun ved Høgskolen i Vestfold, http://www.barnehage.no/no/Nyheter/3480/April/--Naturbarnehagene-ma-utvikle-det-pedagogiske-innholdet-sitt/
).
Barnehagen er et verksted for barns læring og utvikling. Å lede og organisere aktiviteter i barnehagen krever derfor solid pedagogisk kunnskap for å skape et tilbud med god kvalitet. Vi er med på å stimulere og foredle Norges viktigste verdi: Barna! I tillegg til å være pedagog, har vi lederansvar for både barn og voksne, og hverdagen stiller krav til faglig kompetanse og utvikling. Det er utfordrende å være en dyktig lærer i barnehagen.
Er det behov for lærere i barnehagen?
Læringsbegrepet i skolen og barnehagen er noe ulikt i sine metodevalg og mål, samtidig har begge institusjoner læringsmål og en sentral plan å forholde seg til, med mulighet til lokale tilpasninger.
Debatten om læring i barnehagen bærer delvis preg av en dyp misforståelse av hva læring egentlig er. Det gås ut fra at læring er det samme som (kateter) undervisning. Nå er det sikkert riktig at undervisning, i noen tilfeller, kan føre til læring. Men blant alle metoder som skal stimulere til læring er undervisning nok som regel en av de minst effektive. Læring kan karakteriseres som en prosess som bygger på erfaringer og der disse erfaringene medfører varige endringer i et menneskes opplevelser, holdninger og atferd. Førskolelæreren underviser ikke, men legger til rette for at barna har rikelige muligheter for å erfare. Sammen med barna setter førskolelæreren erfaringene inn i en sammenheng, skaper mening og grunnlag for fortsatt lærelyst. (Thomas Moser, professor og forskningsleder ved Barnehagesenteret ved Høgskolen i Vestfold og Mari Pettersvold, høyskolelektor og daglig leder av Barnehage http://www.hive.no/getfile.php/Bilder/Forskning/H%C3%B8gskolens%20hj%C3%B8rne/Mari%20Pettersvold%20og%20Thomas%20Moser%20De%20leker%20jo%20bare%20-%20eller%20l%C3%A6rer%20barn%20egentlig%20noe%20i%20barnehagen.pdf
)
Barnehagepedagogikkens læringsbegrep inneholder i større grad enn det man kan kalle det tradisjonelle læringsbegrepet læring om seg selv og andre, holdningsoverføringer, de uformelle læringssituasjonene, relasjonskompetanse og den helhetlige læringstanken uten store skiller mellom "friminutt" og "timer". Barnehagen inneholder mye læring på praktiske kunnskaper gjennom prøving og feiling - kle seg, spise, få oversikt, lære å organisere tanker og hendelser til en meningsfull helhet. Barnehagen skal ivareta barnas krav på medvirkning og fri lek i større grad enn skolen. Omsorgsdelen står mer sentralt i barnehagen. Skolen og barnehagen har ulike kvaliteter, og læringsbegrepet skal ha ulikt innhold. Barnehage barn lærer aller best gjennom erfaring, prøving og tilstedeværelse. De har kort konsentrasjonsspenn, og trenger langvarige aktiviteter med mulighet til å velge å kunne gå til og fra. De voksnes holdninger er en viktig del av læringen. Nysgjerrighet, ønsket om å forske ut i fra eget behov og ønske om å vite er en viktig grunnstein i "Livslang læring".
En innfallsvinkel til begrepet læring kan være å si at læring er selve forandringen fra én måte å erfare noe på til å erfare det på en ny måte. Læring i lek og sosialt samspill danner grunnlaget for
innholdet i barnehagen, og knytter fagområdene sammen.
Det ligger mye læring i hverdagen, de små øyeblikkene. Norsk, matte, estetikk, naturfag, etikk - alt finnes i hverdagen rundt oss. Ikke minst å lære om selvhevdelse, empati - seg selv og andre. Det virker ofte viktig å fylle dagen med aktiviteter og "store ting" , haste av gårde til det neste vi har bestemt skal skje. Da hopper vi bukk over de små øyeblikks pedagogiske muligheter. Tid til nysgjerrighet - til å oppdage, få ny kunnskap som skaper ny nysgjerrighet.
Lære praktisk kompetanse gjøres og gjennom utforskerglede og barnas naturlige nysgjerrighet. Når vi voksne rydder, vasker, kjører grus, graver jord, planter, luker - da er barna med. De kommer og spør om de kan hjelpe, og vi har redskapene som gjør det mulig for dem. Mange små trillebårer, små vannkanner, tid til å la oppgavene ta litt lenger tid. De får kunnskap om dyrking, naturens kretsløp, hva som skal til for å ta vare på området rundt oss. Stoltheten ved å spise egendyrka tomater er tydelig! Likeså stoltheten over å lage kunstneriske installasjoner som synes og preger barnehagens nærmiljø over tid.
Morgendagens samfunn
Barnehagen må være framtidsrettet - vi skal skape kunnskap for morgendagens samfunn. Et samfunn i forandring, som trenger mennesker som kan ta valg, sortere ut hva de ønsker å fokusere på, og være trygge på seg selv. Barna skal få kunnskap om data og IT. Dette er et langsiktig mål vi må jobbe med underveis. Vi jobber med at barna ser at vi tar bilder, kan være med å laste dem over, og ser at de kommer ut av skriveren. De skal se at datamaskinen på kontoret og personal- og møterom brukes av de voksne som et arbeidsredskap. De er med på å skape og gjenkalle på vår storskjerm, en rammefaktor som i stor grad gjør at barna kan være medskapende og aktive i arbeid med IT.
Sosial kompetanse og kunnskap om seg selv er det viktigste barn lærer i barnehagen, og for livet. Vi vil være bevisste på det, støtte, utvikle og legge til rette for disse situasjonene som kanskje kan virke små, men som gir store muligheter for livsviktig læring.
Vi legger vekt på å ha god tid, bruke sansene og legge merke til hva som gjør livet godt. En grunnleggende positiv holdning til livet gir god ballast for resten av livet! Aktiviteter skal vare en stund, og gi mulighet for fordypning. Ofte er det hensiktsmessig å planlegge så god tid og så godt rom at det er mulig å gå til og fra aktiviteten.
Barn er kanskje små av størrelse, men de er store personligheter som vi vil se og sette pris på. Alle barn skal være trygge på at de er verdifulle akkurat som de er!
Ved å øke barnehagetilbudet, kan man resultere i at:
• flere elever fullfører videregående skole,
• flere tar høyere utdanning, og
• færre får behov for å motta stønader i voksen alder.
I tillegg til dette gir investering i barnehagesektoren selvfølgelig mulighet for en høyere yrkesdeltakelse for både kvinner og menn. For kommune og stat betyr det økt inntekt og vekst i brutto-nasjonalprodukt.
Barnehagen en del av utdanningen?
Barnehagen har blitt en frivillig del av utdanningsløpet. Samtidig er virksomheten innlemmet i en kulturell tradisjon og et mangfold av ulike praksiser i utdanningssystemet. Utfordringen er på en og samme tid å skulle ivareta barndommens egenart, barnas behov og barnehagens institusjonelle særpreg i møtet med skolen.
I rammeplanen for førskolelærerutdanning er det et felles kapittel som omhandler formålet og egenarten for alle lærerutdanningene. Barnehage og skole er uløselig knyttet sammen, og det er de samme barna utdanningsløpet handler om.
Utdanningen i barnehage og skole skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Både barnehage og skole kan forstås som et kunnskapsprosjekt, et meningsskapende identitetsprosjekt og et demokratiprosjekt, med et dialogisk perspektiv på praksis. Dette krever at barnehagen som del av et helhetlig og likeverdig utdanningssystem blir tatt på alvor.
Noen uttrykker bekymring for at barnehagens egenart vil bli borte om den blir for lik skolen. Andre mener at barnehagens viktigste funksjon nettopp er å forberede for senere skolegang, og at dette derfor må bety en mer skolelik praksis.
Barnehagen som del av utdanningssystemet er utsatt for både press og påvirkning på samme måte som med skolen. Dette har sammenheng med synet på barn, lek og læring. Det finnes skillelinjer, men forskjellene mellom barnehage og småskole er ikke så store som mellom barne- og ungdomstrinnet.
Tidlig innsats – i barnehagen
Et viktig mål for barnehagen er tidlig innsats for at hvert enkelt barn skal utvikle sitt læringspotensial og stille godt rustet til skolestart. All forskning viser at både hvert enkelt barn og samfunnet vinner på å ta tak i utfordringer så tidlig som mulig
Allerede i førskolealder kan man observere ulikheter i språk- leseferdigheter mellom barn med ulik sosial bakgrunn. Språkstimulering (og evnt språkkartlegging) er derfor nødvendige ingredienser i arbeid med tidlig innsats på barnehagestadiet. I tråd med forskningen ser en at dette tiltaket framstår som et særlig viktig satsingsområde. Dette handler om å komme raskt i gang med innlæringen av språklyder og begreper, holde fokus på lese- og skriveopplæringen gjennom hele/resten av skoleløpet. Slik kan leseinteressen stimuleres så ungene kan videreutvikle språket sitt på egen hånd.
Den viktigste faktoren
Alle undersøkelser konkluderer med at det er de ansatte som er den viktigste kvalitetsfaktoren. Barnehagene må sikres både nok personale og personale med høy kompetanse dersom vi skal oppnå dette.
Dette kan gjøres ved å sikre de ansatte tid til å realisere kravene; om kompetanse, bemanning, gruppestørrelser og areal. En mer interessant barnehage for barn gir også en mer spennende arbeidsplass for førskolelærerne og medarbeiderne. Dermed øker sjansen for at de ikke slutter. Et stabilt personale er viktig for barnet og dets utvikling. Ved å normere gruppestørrelsene og ha lage et kommunalt vedtak på forholdet mellom barn og ansatte om ikke annet. Ved å sette fokus på
Ved å sette fokus på noen av faktorene som har stor betydning for at vi skal få en barnehage av høy kvalitet, er også viktige for å rekruttere og beholde førskolelærere i barnehagen over tid.
St.meld.nr.41, Kvalitet i barnehagen, definerer tilstrekkelig personale med relevant kompetanse som den viktigste innsatsfaktoren for kvaliteten i barnehagetilbudet.
• Tilstrekkelig personale innbærer at vi må sette inn vikarer også ved kortidsfravær.
• Relevant kompetanse betyr blant annet at personalet må få tid til å reflektere over egen praksis og utvikle sin faglighet gjennom å gå på kurs.
Vi frykter at kuttene i barnehagenes budsjetter vil ramme bemanning og vikarbruk i barnehagene. Vi ligger allerede på en minimumsbemanning, og har ingenting å gå på. Barnehagesektoren har også et svært høyt sykefravær. Kuttene som er vedtatt kan også føre til svekkede tiltak for barn med særskilte behov.
Barnehagene klarer dermed ikke å innfri politiske mål om tidlig innsats og et kvalitativt tilbud til alle barn.
