Av Elin Bellika, medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet og leder av kontaktforum barnehage
Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nr. 2/2010.
Stortingspolitikerne mener et personale med god kompetanse er viktigst i arbeidet med å heve kvaliteten i barnehagen. Arbeidet med å rekruttere førskolelærere fortsetter.
2. mars vedtok Stortinget kvalitetsmeldingen. Vi kan nå få en barnehagedebatt som dreier seg om innhold og kvalitet, og ikke bare pris, plass og finansiering.
Stortingets vedtak går på flere viktige punkter lenger enn forslaget fra Kunnskapsdepartementet (KD). Utdanningsforbundet har fått gjennomslag for flere viktige saker. Nå starter arbeidet for å få omsatt meldingen i praksis.
Politikerne vil ha mer personale med mer pedagogisk kompetanse i barnehagen. De ber regjeringen komme med tiltak. Arbeidet med å rekruttere flere førskolelærere fortsetter, og behovet for flere med barne- og ungdomsarbeiderkompetanse belyses.
Sett med våre øyne er det viktigste kvalitetstiltaket at Stortinget ber KD vurdere en mer ambisiøs pedagognorm. Det er et av våre viktigste krav at norske barnehager får samme pedagogtetthet som barnehagene i nordiske naboland.
Vi mener som kjent at minst halvparten av de tilsatte i barnehagene må være førskolelærere.
Enighet om flere ansatte og færre barn i gruppene
Stortinget mener som oss at kombinasjonen flere ansatte og færre barn i gruppene er et tiltak for bedre kvalitet. Barna vil føle seg tryggere og få mer ro, de blir sett og får raskere oppfølging når det er behov for det.
Grunnbemanningen må økes i hele åpningstiden slik at det alltid er minst to voksne til stede med barna. Flere ansatte og færre barn i gruppene vil også gi tid til felles og individuell refleksjon, noe også politikerne mener vil bidra til å heve personalets kompetanse.
Stortinget har også merket seg at pedagognormen praktiseres ulikt. De ber derfor KD om å presisere forståelsen for å sikre at barnehagene innretter seg i tråd med intensjonen i lov og forskrift.
Pedagognormen er en minstebestemmelse for den pedagogiske kompetansen og det er viktig at den overholdes. Dermed har KD fått den nødvendige politiske forankring og kan utarbeide den etterlengtede veilederen for pedagogisk bemanning. Vi venter at denne veilederen kommer i nær fremtid.
Det blir viktig å informere om bestemmelsen og forståelsen av den . Arbeidet med å få på plass en pedagogisk bemanning i samsvar med forskriften kan nå starte.
Utdanningsforbundet fikk også medhold i Stortinget i at det skal være en styrer i hver barnehage. Styreren er en krumtapp i barnehagens utvikling og drift, hun følger opp medarbeiderne og samarbeider med andre instanser.
Politikerne mener derfor at styreren ikke må forholde seg til for mange barnehager. Det stilles stadig større kompetansekrav til barnehageledelse, og kommende høst settes det i gang en egen styreropplæring.
KD skal vurdere om det skal stilles krav i barnehageloven om barnehagefaglig kompetanse også på kommunenivå. Vi mener det er nødvendig for å sikre et likeverdig barnehagetilbud, med godt tilsyn og styring av sektoren.
Yrkestittelen foreslås endret fra førskolelærer til barnehagelærer, for å skape samsvar mellom arbeidslivsområde og tittel. Tittelen barnehagelærer vil også tydeliggjøre barnehagens selvstendige plass i utdanningssystemet.
Endringen blir etter det KD opplyser først aktuell i forbindelse med evalueringen av førskolelærerutdanningen (evalueringsrapporten foreligger 20. september).
Utdanningsforbundet legger opp til en bred høringsprosess om evalueringen. Begynn gjerne debatten nå.
Ikke obligatorisk kartlegging
Den delen av kvalitetsmeldingen som har fått mest medieoppmerksomhet er språkkartlegging. Stortinget vedtok at barnehagen skal tilby språkkartlegging av treåringer hvis foreldrene ønsker det.
Begrunnelsen for dette er at barnehagen da vil oppdage alle barn som har behov for språkstimulering. De ulike verktøyene som er i bruk for tiden, skal vurderes faglig av et utvalg med tanke på å kunne gi nasjonale anbefalinger.
Noen har hatt som premiss for debatten at det er vedtatt en obligatorisk kartlegging; det er det altså ikke.
Kartlegging i seg selv fører ikke til bedre kvalitet. Det er i tilfelle oppfølgingen av gjennomført kartlegging som kan ha betydning. Alle barnehagebarn vil få et kvalitetsmessig bedre tilbud når vi får flere førskolelærere, økt grunnbemanning med høyere kompetanse, og færre barn i gruppene.
Disse forbedringene vil komme alle barn til gode, uavhengig av om de har spesielle behov eller ikke.
Delta i debatten!
A